Ifølge Forum Corporation er hele 65% av årsaken til at folk skifter leverandør, dårlig service og hjelpsomhet og mangel på personlig oppmerksomhet. I følge undersøkelsen utgjør pris og produkt i snitt bare 35% av årsaken.
Å være positivt innstilt til sine medarbeidere er nødvendig for å sikre at medarbeiderne skal være positivt innstilt til kunder og samarbeidspartnere noe som igjen øker serviceevnen og kundelojaliteten.
Holdning til medarbeiderne
Hun ble kåret til årets leder i Fredrikstad. Holdning til medarbeiderne var nøkkelen: ”Mine medarbeidere er de beste jeg har” sa hun og med den innstillingen så hun stadig etter det beste i medarbeiderne - og fant det hun lette etter.
Vi påvirker våre medarbeidere gjennom vår holdning til dem. Tenker vi om dem vi at de er late og slusker unna, så skulle vi ikke bli overasket om vi tar dem i nettopp det. Tenker vi at de egentlig ønsker å gjøre sitt beste og er villige til å yte litt ekstra, så er sjansen stor for at nettopp det vil kjennemerke dem. Det blir som en selvoppfyllende profeti fordi våre holdninger til andre smitter på dem. Det foregår en ikke-verbal kommunikasjon. Medarbeiderne merker instinktivt hva du tror om dem, og deres egen holdning influeres av det..
For å illustrere fenomenet:
De unge nyforelskede vandrer bortover langs strandkanten. Romantikk og spenning ligger i luften. Idet de passerer et tre, hører de en kattunge jamre seg oppe itreet. ”Å, den stakkars søte kattungen kommer ikke ned” sier hun mens hun ser forventningsfullt på gutten. Han forstår hintet og unnskylder seg straks med at han ikke kan klatre opp fordi grenene er så tynne. De kan brekke og han kan falle ned. Det han egentlig mener er at han gir katten i katten. Dessuten er han ikke interessert i katteklor på hendene. Da ser hun på han med sitt mest beundrende blikk og sier ”Jeg er sikker på at du klarer det!” Hvem kan stå seg mot slikt? Gutten farer opp i treet og kommer tilbake med kattungen og katteklor på hendene - og mottar hyllesten…
Alle har behov for god selvfølelse
At noen legger merke til oss, tror på oss og anerkjenner oss slik vi er, gir oss en god selvfølelse. Vi får mer tro på oss selv og et ønske om å gi noe tilbake til personen som gir oss den gode følelsen. Opplevelsen av anerkjennelse gir mersmak etter mer av samme slag, og vi får gode følelser for de som gir oss det. Vi bør vel innrømme at våre følelser for en annen har stor innvirkning på hvordan vi ter oss overfor vedkommende.
Ledere som har evne til samtidig å forlange en høy standard, leve etter den selv og tror på sine medarbeideres gode holdninger og evner (selv om de skulle være skjult i øyeblikket), vil ha sterk innvirkning på hvordan medarbeiderne utfører det de blir bedt om. Oppmerksom anerkjennelse forsterker effekten
Mange gjør i utgangspunktet kun det de blir bedt om og knapt nok det. Møter de ledere som
- tror på dem og
- viser positiv interesse for dem og
- gir anerkjennelse for innsats,
er det sannsynlig at de begynner å bruke det beste i seg selv og yter ekstra. Man motiveres av god selvfølelse og søker etter mer av samme slag.
Tro på dine medarbeidere fordi de fortjener det.
Som leder kan en dra nytte av denne effekten, og gjøre det til en vane å tro på sine medarbeidere. Noen vil kanskje si:
”Hvordan kan man tro på noen det ikke er verd å tro på?”
Det er selvfølgelig viktig å ikke gjøre det til et spill for å prøve å manipulere til bedre innsats. Spørsmålet viser imidlertid at en tenker feil. Det er nemlig spørsmål om å se dypere inn i mennesker, ikke barfe bedømme medarbeiderne på det ytre og det synlige alene. Selv om de kan være tøffe på utsiden, ligger det en lengsel i enhver etter å bruke det gode i seg og bety noe positivt i en sammenheng. Det handler om å ha fokus på det positive i sine medarbeidere, selv om det kan ligge skjult. Det handler om å vise respekt for et menneske som er like verdifull som meg selv.
Det bor nemlig så mye i et hvert menneske som forblir i det skjulte fordi det ikke får fokus på seg. Men gis det oppmerksomhet, vil det spire og komme til overflaten litt etter litt. Derfor er det ikke juks å tro på mennesker en ikke i utgangspunktet tror på. Det som er verd å tro på kan være skjult. Tro og oppmerksomhet gir det vekstvilkår. Når det attpåtil vannes med oppmuntring og anerkjennelse, vil det utvikle seg og bli mer og mer synlig.
Hva du kan gjøre:
Skattejakt
Tro er å håpe på noe du enda ikke har sett, men vet at er der. I et hvert menneske befinner det seg skjulte skatter. En lederes oppgave er å grave frem de skattene som kan være nyttig i arbeidsfellesskapet. Men først må man finne skattene. Det er skattejakt, og det er spennende:
Først: For å formidle tro og verdi, må det komme innenfra:
Det forutsetter at du som leder har tatt en beslutning i forhold til hvordan du vil tenke om dine medarbeidere”
”Mine medarbeidere er de beste jeg har”. De har masse gode egenskaper som kan oppmuntres. Dine medarbeidere er nyttige for bedriftens utvikling, men først og fremst er de verdifulle mennesker.
Dernest Vit at ”skattene” er der, de er nemlig det. En slik holdning vil virke som en skattedetektor som gjør at man kan ”se” hva man ellers ikke ville kunne se.
Dernest: Let etter ”skattene”. Det er utrolig hvor mye som oppdages når man leter. ”Hver den som leter, han finner” er som en livslov å regne.
Dernest: Gjenkjenn de små tegnene som viser hvilke ”skatter” som finnes
Så: Gi ”skattene” oppmerksomhet i form av tillit og oppmuntring.
Når vedkommende bruker sine evner og viser en god innstilling og resultater, gi anerkjennelse. Dersom det mislykkes, gi anerkjennelse for innstilling eller godt forsøk.
Innarbeide en vane av positiv holdning til medarbeiderne
Den enkleste måten å innarbeide en slik vane på, er over en periode på minst 3 uker, å minne seg selv daglig og ved faste tider at:
”Mine medarbeidere er de beste jeg har”. De har masse gode egenskaper som kan oppmuntres!”
Oppsummering
Opplevelsen av å bli trodd på selv om en gjør en dårlig jobb eller mislykkes, gir en følelse av å bety noe som menneske og medarbeider. Det ansporer til større innsats og får fram kreativitet. Kritikk og formaning virker motsatt. Det kan øke innsatsen av frykt, men skaper usikkerhet, hvilket tar knekken på kreativitet.