Ansatte som jobber deltid omfattes således også av dette pålegget, det samme med de som kun jobber sesong, hyret inn for en periode, sommervikarer osv. Dette gjelder også de som er langtidssykemeldte.
Det er bedriftens ansvar ene og alene at den lovpålagte Yrkesskadeforsikringen er gyldig og man kan ikke påberope seg uvitenhet i forhold til at andre har gitt råd i strid med lovteksten. Det kan således ikke henvises til at man har fått annen beskjed , det er lovverket som gjelder. Hvis i tvil kontakt oss.
RETTIGHETER TIL DEN ANSATTE
Lovpålegget gir den ansatte rettigheter i forhold til Lov om Yrkesskadetrygd (som også omfatter Yrkessykdom). Disse vilkårene er nedfelt i Norges Lover og er således likt for alle selskaper. Småbedriftsforbundet har imidlertid en utvidet dekning, som gir rettigheter til de ansatte også under direkte reise direkte til og fra arbeid.
Yrkesskadedelen vil komme til anvendelse når en ansatt i et arbeidsforhold blir utsatt for en skadesituasjon på bakgrunn av en plutselig , ytre påvirkning , som medfører en kortvarig eller langvarig nedsatt arbeidsfunksjon. Det dekkes ikke en varig invaliditet som følge av arbeidsulykke, under 15 %. Dvs. at det kan tegnes en tilleggsdekning fra 0-14,99 % for å ta høyde for dette. Vi ser vel imidlertid at dette blir en forholdsvis høy kostnad uten at man får noe særlig mer igjen for dette, idet Folketrygden i de vanligste fall vil sørge for å dekke opp for denne typer skadesituasjoner.
Når det gjelder Yrkessykdom, er dette skader basert på hva den ansatte har vært utsatt for i lengre tid av for eksempel løsemidler, asbest, støy, støv etc. Med andre ord over tid en svekkelse av den ansattes almentilstand som kan gå utover arbeidsevnen.
Alle arbeidsulykker skal meldes til Arbeidstilsynet og innmelding skal også foretas i bedriftens HMS-system.
Basis for eventuell erstatning i forhold til inntrådt yrkesskade / yrkessykdom, er Folketrygdens Grunnbeløp G, som oppdateres årlig og utgjør pr. 1/5-09 på kr. 72.881,-.
I og med at dette er lovpålagt, kan arbeidstaker forutsette at bedriften har dekket sine ansatte med Yrkesskadeforsikring og har for så vidt ingen undersøkelsplikt i så måte, men det skader sikkert ikke å spørre arbeidsgiver om dette.
BEDRIFTEN HAR IKKE LOVPÅLAGT YRKESSKADEFORSIKRING
Dersom bedriften unnlater å tegne lovpålagt yrkesskadeforsikring, i god eller ond tro, er i prinsippet allikevel de ansatte dekket av Yrkesskadeforsikring. Dette skjer ved at alle selskapene som tilbyr Yrkesskadeforsikring i Norge er medlem av Yrkesskadeforsikringsselskapenes Forening (YFF ).
Det vil si at disse selskapene står solidarisk ansvarlig for alle ansatte i Norge. Dette på samme måte som man har Trafikkforsikringsforbundet, som dekker skader på ting og person der hvor kjøretøy og / eller fører er ukjent, eller hvor det er et uforsikret kjøretøy som volder skade.
YFF vil således i første omgang betale ut erstatning i forhold til lovverket til den skadelidte. YFF vil i neste omgang kreve regress fra firmaet hvor vedkommende var ansatt.
Dette kan således bli en kostbar affære for firmaet å unnlate å sørge for å forsikre sine ansatte i forhold til Yrkesskadeforsikringen.
GENERELT
Det finnes ikke et generelt register over firmaer som har Yrkesskadeforsikring for sine ansatte, eller hvor de har tegnet forsikring.
Det kan nevnes at vi i Småbedriftsforbundet ser at det burde være en viss kontroll med bedriftene om at de virkelig hadde Yrkesskadeforsikring på plass. For selskaper med revisorplikt vil det således være en grei sak om revisor blant sine mange kontrollspørsmål spør daglig leder i firmaet om de har på plass debn lovpålagte Yrkesskadeforsikringen og hvor de har denne plassert.
EKSEMPLER HVOR DEKNING IKKE ER PÅ PLASS
EKSEMPEL 1
Firma (ca 4o ansatte – 40 mill i omsetning – 40 års drift ) som flyttet alle sine forsikringer fra et selskap til et annet. I denne forbindelse ble ikke Yrkesskadeforsikringen ført over til overtakende selskap.
Firmaet var i god tro at de hadde alle sine forsikringer på plass. Det skjer da en arbeidsulykke. Vedkommende, som er en yngre kar, mister en arm. Da det ikke foreligger Yrkesskadeforsikring tegnet av firmaet, blir det således YFF som utbetaler mèn-erstatningen til vedkommende. YFF søker deretter regress hos vedkommende firma for den utbetalte erstatningssummen.
Dette forholdsvis store erstatningsbeløpet, vil bedriften ikke kunne klare å betale. Dette vil da bety at bedriften med sine 40 ansatte muligens da må legge ned driften etter 40 år.
EKSEMPEL 2
Arbeidstaker i et firma dør etter en arbeidsulykke. Det er helt klart at vilkåret vil falle inn under Yrkesskadeforsikringen.
Den omkomnes enke går da til bedriften og forespør om erstatning i forhold til den lovpålagte Yrkesskadeforsikringen. Bedriften kan ikke finne at de har en slik forsikring. De forspør de sitt vanlige forsikringsselskap hvor de har alle de øvrige forsikringer. Selskapet svarer da at de har de og de forsikringer tegnet for firmaet hos seg, men at de hadde i sin gjennomgang med firmaet også gitt tilbud på Yrkesskadeforsikring. Firmaet hadde da svart at de hadde funnet et annet selskap som hadde en billigere forsikring.
Selskapet som hadde de øvrige forsikringer ringer da land og strand rund for å finne ut hvor den omkones firma hadde Yrkesskadeforsikring, og ringer da bl.a. til Småbedriftsforbundet, som må sende stafetten videre.
Pr. dags dato gjenstår det å se om firmaet der den omkomne var ansatt, hadde en gyldig Yrkesskadeforsikring. Forsikringssummen ved død beregnes eksempelvis til 15 G.
