Et flertall i revisjonspliktutvalget går inn for å utvide revisjonsplikten for små bedrifter. Småbedriftsforbundet har tatt kontakt med en del av medlemmene i Stortinget for å høre deres mening om småbedriftenes kår og spørsmålet om revisorplikten.

En tendens i hele EU-området er å fjerne revisorplikten for småbedrifter, blant annet i våre naboland Danmark og Sverige. Like fullt har flertallet i det regjeringsoppnevnte utvalget gått inn for å beholde dagens ordning for aksjeselskap og i tillegg legge NUF-selskap inn under de samme krav. Pr 30.juni var det 24.484 NUF-selskap registrert i foretaksregisteret og enhetsregisteret. Et mindretall i utvalget ønsker å fjerne revisorplikten. Småbedriftsforbundet har tatt kontakt med en del av medlemmene i Stortingets finanskomite for å høre deres mening om småbedriftenes kår og i spørsmålet om revisorplikten:

Ulf Leirstein, Fremskrittspartiet

- Finanskomiteens første nestleder

Vi treffer en hyggelig og imøtekommende nestleder med klare synspunkter på våre spørsmål.

Hvilken holdning har ditt parti til spørsmålet om å fjerne revisorplikten?

– Som FrP er jeg uenig med flertallet og ønsker å få fjernet revisorplikten for småbedrifter. Vi ønsker å legge til rette for at mindre bedrifter skal kunne overleve. Spesielt i oppstartfasen er det viktig å spare kostnader. Vi mener at grensen bør gå ved 5 millioner i omsetning.

Hvilke er de viktigste tiltak ditt parti vil gjennomføre for å gjøre det enklere for nyetablerere og småbedrifter å etablere seg og å utvikle seg?

– Som allerede nevnt vil vi fjerne revisorplikten. Videre vil vi ha en total gjennomgang av dagens skatte- og avgiftssystem, momsregler etc. for å se hvordan det influerer de små bedriftene. Et annet område vi vil gjøre noe med, er å fjerne unødvendige rapporteringer. Vi vil videreutvikle og forbedre Altinn slik at mer og mer kan rapporteres elektronisk. I stedet for at rapporter må sendes til ulike steder må staten kunne samordne dette og fordele informasjonen til de instanser som skal ha dem.

Lars Sponheim, Venstre

- Medlem av Finanskomiteen.

Lars Sponheim har gitt oss et svært utfyllende svar på våre spørsmål.

Hva tenker du om småbedrifters plass og vekstmuligheter i norsk industriverden?

– Framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, og Venstre vil ha en politikk som støtter nyskapere og gründere. Forskning, utdanning og skattesystem er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på en idé. For Venstre er det minst like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som det å finne sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet. Og det er ærefullt å tjene penger på å starte sin egen bedrift. Norsk næringsliv trenger norske eiere og norske gründere. Derfor er en god politikk overfor småbedrifter og gründere en av Venstres viktigste saker.

 På spørsmål om hvilke viktige tiltak Venstre vil gjennomføre for å gjøre det enklere for nyetablerere og småbedrifter å etablere seg og å utvikle seg, får vi følgende svar:

– Venstre har det siste året foreslått følgende forslag som vi mener er målrettet for å gjøre det enklere for nyetablerere og småbedrifter å etablere og utvikle seg.

• Bedre sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende, både når det gjelder svangerskap, fødsel og omsorg for små barn, uten at de selvstendig næringsdrivende må finansiere dette selv gjennom økt trygdeavgift.

• Innføre rett til et næringsfradrag på linje med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende.

• Oppheve begrensningene i «Lov om Foretakspensjon», slik at alle ene-ansatte i egne selskaper kan få samme skattefradrag for innbetaling til egen tjenestepensjon som alle andre.

• Bedre regelverket for selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet. Frykten for å mislykkes og dermed pådra seg stor gjeld, holder mange tilbake fra å prøve å starte egen virksomhet.

• Egen og forenklet aksjelov for små bedrifter bl.a. fjerne revisjonsplikt, størrelse på aksjekapital, gebyrstørrelse og rapportering til Brønnøysund, antall avgiftsterminer.

• Gjøre det enklere å ansette nummer to i en enkeltmannsbedrift, bl.a. gjennom endringer i arbeidsmiljøloven, redusert rapporteringsbyrde/-plikt og ved skatte- og avgiftsstimuli.

• Gjenninnføre “støtte” til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN-ordningen og heve øvrige begrensninger.

• Gi studenter som velger å starte for seg selv etter endt utdannelse rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet i inntil tre år.

– Venstre mener at norske småbedriftsledere også skal få anledning til å fri seg fra den ekstra resursbruken revisorplikten representerer, men spør vi, hvilken grense bør i tilefelle settes?

Den grensen som det norske utvalget (NOU 2008:12) har skissert (10 ansatte, driftsinntekter

på 5 mill. kroner og balanse på 20 mill. kroner) virker fornuftig, men dette bør sees i sammenheng med hvilken grense svenskene ender på. Der har som kjent et tilsvarende utvalg foreslått en grense tilsvarende den som er fastsatt av EØS-retten, dvs. en grense på 50 ansatte, nettoomsetning (driftsinntekter) på om lag 70 mill. NOK og balanse på om lag 35 mill. NOK. Dersom dette blir grensen i Sverige bør også Norge ha grenseverdier som ligger tett opptil.

Følg med på våre nettsider for flere uttalelser fra andre partier.